Politiske partier for ei ny tid

Publisert:

Vi lever i en verden som preges av stor usikkerhet, konflikter og sosial ulikhet. Å finne løsninger på disse enorme utfordringene kan virke uoverkommelig. Det mest bærekraftige alternativet vi har er at folket, gjennom demokratiske prosesser, finner frem til ulike politiske løsninger basert på kunnskap og verdier.

Kronikken er skrevet av: Kjersti Stenseng, partisekretær i AP, Hilde Frafjord Johnsen, generalsekretær i KrF og Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret.
Publisert på Dagbladets debattsider 29. mai 2016. 

Vi lever i en verden som preges av stor usikkerhet, konflikter og sosial ulikhet. Å finne løsninger på disse enorme utfordringene kan virke uoverkommelig. Det mest bærekraftige alternativet vi har er at folket, gjennom demokratiske prosesser, finner frem til ulike politiske løsninger basert på kunnskap og verdier.

Fra mandag avholdes en konferanse på Utøya der vi undertegnede, demokratistøtteorganisasjoner, samarbeidspartnere fra nye demokratier, donorer, forskere og politiske partier fra hele verden møtes. De som deltar er til daglig aktive i prosjekter som har som mål å videreutvikle politiske partier og partisystemer fra ulike partitradisjoner og ståsteder. Hensikten er å bidra til at politiske partier bedre kan sikre demokratiske verdier og svare på de samfunnsmessige utfordringene vi står overfor.

Dessverre skjer det motsatte i mange land. I flere nye demokratier ser vi en utvikling av politiske partier som i liten grad representerer folket. Politiske partier er ofte mer basert på etnisitet og personligheter enn verdier og politiske program. I etablerte demokratier i vår del av verden, ser vi at politiske partier blir anklaget for å ikke svare effektivt på utfordringer i samfunnet og at avstanden mellom politikere og folket øker. Vi ser fremvekst av protestpartier, både på høyre- og venstresiden, og at viljen til å engasjere seg politisk i langsiktige demokratiske prosesser faller.

Å jobbe for demokrati er ikke uproblematisk. Oftere og oftere ser vi journalister bli fengslet, organisasjoner bli stengt og opposisjonspolitikere bli utsatt for overvåkning, trusler, fengsling og vold. Dette skjer også i land som ønsker å kalle seg demokratiske. Å avholde valg kvalifiserer ikke til å kalle seg demokrati. Det er mer som kreves!

I arbeid med å støtte demokratisk utvikling merker vi at mulighetene for å legge til rette for kunnskap og kapasitetsbygging blir vanskeligere i enkelte land. I mange land forbys organisasjoner å samarbeide med aktører fra utlandet. Det blir også vanskeligere å i det hele tatt registrere sivilsamfunnsorganisasjoner. Myndigheter strammer inn ved å begrense tilgang til internett eller forby møter og demonstrasjoner. Det er en økende trend at slike tiltak blir begrunnet i anti-terrortiltak som ofte har vide formuleringer som kan tolkes svært bredt.

Hvorfor tyr myndighetene til disse kontroversielle tiltakene? Dessverre ser regjeringer et sterkt sivilsamfunn og en aktiv opposisjon som en trussel mot deres egen makt og posisjon. Ja, det kan være voldsomme krefter i et folk som står samlet, og slik skal det være, men det sivilsamfunnet ønsker er å ha medbestemmelse og meningsfrihet. Jo mer myndighetene strammer til, jo mindre populære gjør de seg. Dermed er det større fare for at folket mobiliserer motstand, noe vi så i Tunisia i 2010/11.

Hvordan lykkes med demokratiet?

Det økte presset mot sivilsamfunnet og politisk opposisjon er skapt gjennom skjerpede lover og regler. Endringer av disse lovene må gjøres av politiske partier og folkevalgte. Dette kan skje etter press fra sivilsamfunnet, en aktiv opposisjon og engasjerte borgere, men til syvende og sist kreves det politisk myndighet til å endre lovverk. Samarbeid på tvers av land for å støtte politiske partier kan bidra til prosesser som bygger tillit og bygger demokrati. Slikt arbeid må baseres på kunnskap om den lokale konteksten og preges av lokalt eierskap.

Demokratisk utvikling og vekst er avhengig av flere faktorer. Den trenger innbyggernes og organisasjonenes aktive deltakelse, institusjoner som er forankret i demokratisk kultur og styresett. Den trenger en regjering og et parlament som virkelig representerer folket, ved at demokratiske politiske partier som stiller til valg lytter til folket og gir dem mulighet til å engasjere seg i politiske prosesser.

Demokratiet har ikke bare én form, det utvikles og endres i takt med samfunnsutvikling og kultur. Politiske partier og organisasjoner er et produkt av denne utviklingen, samtidig som de er med å utforme den. Fordi politiske aktører har ulik erfaring med å inneha denne rollen har vi mye å lære av hverandre, også på tvers av land. Særlig er dette viktig for politiske aktører i nye demokratier og land med autoritære trekk som ønsker å styrke demokratiske prosesser.

Å skape demokratisk endring og utvikle politiske partier er en kontinuerlig prosess, både hjemme og ute. Norske politiske partier arbeider for eksempel kontinuerlig med å finne måter å jobbe på som kan inkludere medlemmer og innbyggere i prosesser hvor politikk utvikles. Bruk av ny teknologi er et virkemiddel. En utfordring for politiske partier i Norge er å øke interessen for aktiv deltakelse i politiske partier og politiske institusjoner. Dette er viktige områder for å bevare og utvikle vårt eget demokrati.

Demokratisk utvikling i stater som har vært styrt av ett parti eller et autoritært regime er svært utfordrende. I mange år har politiske partier og andre demokratiske aktører arbeidet i nettopp slike land. Målet har vært å gi assistanse til politiske organisasjoner som har etterspurt kompetanse og erfaring med politisk arbeid og demokratibygging. I Norge drives denne typen arbeid blant annet ved at demokratistøtteaktører (for eksempel Oslosenteret) og politiske partier kan søke UD og Norad om støtte etter strenge kriterier.

Demokratistøtteordningen for politiske partier gjennom Norad ble i en ekstern gjennomgang i 2014 anbefalt oppskalert og utvidet. Et fokus for regjeringens utviklingspolitikk er nettopp arbeidet for godt styresett som en av grunnpilarene for utvikling og oppnåelse av FNs bærekraftige utviklingsmål. I dette arbeidet må utviklingen av demokratiske politiske partier og partisystemer spille en større rolle.

Politiske partier som svarer på utfordringene i et samfunn er en av livsnervene i et fungerende demokrati.

 

Gå tilbake til liste