Oslosenteret inviterte til åpen debatt på Litteraturhuset 15. desember om den politiske debatten om integrasjon av innvandrere i Norge. – Vi ønsker å bidra til en mer kunnskapsbasert diskusjon om integrering og innvandring. Vi har i dag en debatt hvor både følelser og myter får mye plass. Spørsmålet er om myter og følelser også er med på å påvirke norsk politikkutvikling på området, sa Oslosenterets leder Kjell Magne Bondevik i sin velkomsthilsen.

Sammen med Samfunnet av St. Egidio, en katolsk bevegelse og anerkjent fredsmekler i internasjonale konflikter, inviterte Oslosenteret fagfolk, organisasjoner og integrasjonsmyndigheter til debatt.

– Sameksistens er intet mindre enn vår skjebne, sa Mario Giro fra St. Egidio i sin åpningstale. Giro viste til migrasjonsprosesser på mange kontinenter.

–Immigrasjon er ikke et særskilt vestlig fenomen, dette preger blant annet mange land på det afrikanske kontinentet. I møtet med mennesker med annen hudfarge, religion og tradisjon må vi stole på dialogen. Dialogen er da heller ikke et verktøy, men en måte å leve på. Ja, selve livet, understreket Giro. 

Inkonsistent markeringspolitikk
Professor Øivind Fuglerud tegnet et bilde av norske myndigheters politikk på dette feltet som inkonsistent og preget av markeringspolitikk.

– Forholdet mellom Norge som fredsnasjon og militær bidragsyter for fred på den ene siden, og myndighetenes ønske om å framstille Norge som lite attraktivt mottakerland for asylsøkere fra konfliktområder på den andre er et eksempel på norske myndigheters dobbelkommunikasjon, sa Fuglerud.

Han ga også uttrykk for en manglende realisme i debatten om integrering, og la vekt på at integreringsprosesser tar tid og avhenger i stor grad av hvilke forhold den enkelte innvandrer og gruppe kommer fra.

Katja Heradstveit fra Integrasjon- og mangfoldsdirektoratet understreket behovet for flere debatter og mer kunnskapsbaserte debatter.

–Vi trenger blant annet debatter om forholdet mellom velferdsstatens ordninger og integrering, sa Heradstveit.

Polarisert og lite rasjonelt ordskifte
– En stadig negativ og polarisert debatt om integrasjon og om Islam i Norge gjør det vanskeligere å jobbe med integrering, sa Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd i Norge. Han understreket viktigheten av offentlig debatt, men ga uttrykk for et ønske om et mer konstruktiv og mindre polarisert ordskifte.

Leonardo Emberti fra St.Egidio etterlyste en mer rasjonell debatt og politikk. Eberti viste til den planlagte parlamentshøringen i Frankrike om bruk av burka.

– Av om lag to millioner muslimer i Frankrike er det mindre enn 400 som bærer burka, sa Emberti.

– Er det rasjonelt med en høring i parlamentet om dette, eller ville en dialog med hver enkelt av disse kvinnene gi bedre resultater?

– Dialog er vel og bra, det er vi alle enige om. Men er det situasjoner der dialogen ikke fungerer? utfordret debattleder Aslak Bonde.

– Dialog er ikke bare bra, det er kanskje det eneste middelet vi har når det gjelder denne typer spørsmål, sa Ada Ingrid Engebrigtsen fra  Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. 

– Men det er viktig å være bevisst på hvem som deltar i dialogen. Den må inkludere vanlige norske menn og kvinner som føler frykt og skepsis til innvandring og til det de opplever som fremmed, sa Engebrigtsen.

Etterlyste ansvarlige ledere
Anita Rathore fra Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering beskrev situasjoner de har vært oppe i hvor det ble meningsløst å delta i dialog.

– Spørsmålet er om dette kan beskrives som dialoger, eller som monologer fra den ene parten til den andre, sa Sultan.

Spesialrådgiver ved Oslosenteret, Ingrid Vik etterlyste mer ansvarlige politiske ledere som kan føre an i en mer kunnskapsbasert debatt om et viktig felt i norsk samfunnsliv.

– Vi må samtidig ikke glemme at skepsis mot det fremmede ikke er et nytt fenomen i Norge eller Europa. Antisemittismen på 30- og 40-tallet var ikke bare et nazi-fenomen, men reflekterte en mer allmenn holdning til jøder. I dag er det kanskje mer fokus på islam og muslimer, understreket Ingrid Vik.