Kjell Magne Bondevik mener dagens nyhetsmeldinger om Aung San Suu Kyis mulige løslatelse i november er en del av den burmesiske millitærjuntaens propagandastrategi. – Juntaen frykter Suu Kyis evne til å mobilisere opposisjonen og ønsker å isolere henne til etter det planlagte valget i oktober. Valget vil på ingen måte være fritt og demokratisk, det vet vi med sikkerhet allerede nå. Militærjuntaens mål med valget er åpenbart å gi sitt eget brutale styre et skinn av legitimitet ovenfor det internasjonale samfunnet, sier Oslosenterets leder Kjell Magne Bondevik.

Husarresten til Aung San Suu Kyi gikk opprinnelig ut 27. mai i fjor. Et par uker før hun skulle løslates, tok en amerikansk mann seg inn i huset der Aung San Suu Kyi holdes i husarrest, og juntaen dømte henne til 18 måneders fornyet husarrest.

- Det er tydelig at juntaen ønsker å blidgjøre det internasjonale samfunnet, samtidig som de ikke tar sjansen på å løsne grepet før valget er over. Det eneste Aung San Suu Kyi har gjort ”galt” er å vinne et demokratisk valg. Alle ønsker at hun skal settes fri, og det eneste akseptable er at hun og de over 2100 andre politiske fangene i Burma løslates umiddelbart, sier Bondevik. 

Enkelte nyhetsbyråer har meldt at viseformannen i hennes parti (National League for Democracy, NLD), Tin Oo, skal frigis om bare noen uker.

- Vi vet ikke ennå om dette løftet medfører riktighet, og langt mindre om det vil bli fulgt opp i handling. Settes politiske fanger fri i forkant av valget er dette ikke mer enn hva som med all rimelighet må kunne forventes, sier Bondevik.

Brutale overgrep
Han tror det er viktig for juntaen å dreie oppmerksomheten bort fra spørsmålene knyttet til forutsetningen for et fritt og rettferdig valg. De reelle spørsmålene knytter seg til grunnloven, forholdet mellom de nasjonale minoritetene og juntaen og forholdet mellom regionene og sentralmakten.

- Juntaen har presset gjennom en ny grunnlov som i realiteten sikrer generalene makten, sier Bondevik.

Mens det er tegn på positive bevegelser i forholdet til Burma, med en mer direkte dialog mellom juntaen og USA, fortsetter de brutale og systematiske overgrepene i landet. I Øst-Burma herjer fortsatt Asias lengste borgerkrig, der minoritetene utsettes for drap, voldtekter og andre systematiske og overgrep.

En bred politisk prosess nødvendig
Oslosenteret har i lang tid arbeidet for å bidra til et press på juntaen for blant annet å frigi politiske fanger.  FNs generalsekretær har et stort ansvar for å koordinere en samlet strategi ovenfor Burma. Nøkkelland som Kina, India og Russland har også en viktig rolle ovenfor Burma siden de har et utstrakt økonomisk samarbeid med regimet.

- Skal man oppnå varig fred og demokratisk utvikling i Burma, er det behov for en bred politisk prosess der både juntaen, opposisjonen og de etniske gruppene er inkludert. Det må nøkkelaktørene i regionen slutte opp om, sier Kjell Magne Bondevik.