Retningslinjer for hellige steder

Graveyard, Mostar in Bosnia Herzegovina
Religiøst mangfold, Bosnia Herzegovina
Moske, Sarajevo
Gravplass i Sarajevo, Bosnia og Herzegovina
Ortodoks kirke, Bosnia Herzegovina
To ortodokse prester i en serbisk landsby i Bosnia Herzegovina
Serbisk ortodox kirke i en landsby utenfor Sarajevo, Bosnia Herzegovina
Bhuddist tempel in Myanmar/Burma
Det inter-religiøse rådet i Bosnia Herzegovina
Kirke i gamlebyen i Jerusalem
Temple Mount/ al-Aqsa
Jerusalem

Hellige steder har en avgjørende betydning for milliarder av mennesker rundt om i verden, og utgjør en sentral del av det religiøse meningsinnholdet til troende. Likevel er historien full av eksempler på hvor lett hellige steder kan knyttes til politiske, territorielle og religiøse spenninger, og hvordan de i seg selv kan brukes som kilde til konflikt.

Hellige steder knyttes til menneskers religiøse, kulturelle og politiske identiteter. Ødeleggelse av hellige steder gir derfor en dyp symbolsk dimensjon til konfliktene. Det opprører religiøse samfunn, og kan forsterke kollektive traumer. Gjentatte angrep på hellige steder kan derfor forsterke og gjøre konflikter dypere. Resultatet av dette er at religioner i seg selv, slik mange ser det, blir synonymt med vold, lidelse og ekstremisme. På den måten mister trossamfunn sin makt og myndighet til å være en drivkraft for fred, rettferdighet og forsoning.

Opprettelsen av ‘the Universal Code of Conduct on Holy Sites’
Oslosenteret etablerte i 2009 et samarbeid med En Verden i Dialog (EVID), Religions for Peace (RfP) og Search for Common Ground (SFCG) for å lage en almen retningslinje for hellige steder. Det overordnede målet med dette initiativet er at troende verden over trygt skal kunne bruke sine hellige steder. Disse omfatter, men er ikke begrenset til, steder for tilbedelse,gravplasser og helligdommer som omfatter områdene disse utgjør en del av.

Vi ønsker å oppnå følgende med ‘Coden’:

  • Større anerkjennelse blant religiøse ledere for andre troendes’ tilknytning til sine hellige steder
  • Forbedret samarbeid på tvers av trosretninger i spørsmål knyttet til hellige steder
  • Anerkjennelse av ‘Codens’ budskap i i en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, noe som vil styrke beskyttelsen av hellige steder globalt

Synlig inter-religiøst samarbeid og respekt som tar utgangspunkt i ‘ Coden’ kan forbedre menneskers trygghet og tilgjengelighet til sine hellige steder. Et slikt inter-religiøst samarbeid kan også minimere religiøse spenninger internasjonalt, og fungere som en modell for videre samarbeid. ‘The Universal Code of Conduct on Holy Sites’ er nå oversatt til 13 språk (arabisk, hebraisk, bosnisk, kroatisk, serbisk, fransk, spansk, italiensk, tysk, russisk, urdu, japansk og tyrkisk).

1. Støtte til ‘Coden’
Dette initiativets overordnede visjon er en verden hvor tilhengere av alle religioner er i stand til å fritt, og uten frykt, uttrykke sin tro på sine hellige steder. Her kan religiøse ledere fra alle trosretninger spille en viktig rolle, ikke bare for sitt eget religiøse samfunn, men også for å jobbe for en bedre verden for mennesker verden over. En rekke inter-religiøse nettverk, religiøse samfunn og religiøse ledere verden over har gitt sin tilslutning til ‘Coden’.

2. Implementering av den universelle retningslinjen i lokale kontekster
For å beskytte hellige steder har vi opprettet feltprosjekter i ulike områder. Vi mener at dette er den beste måten å teste ‘Codens’ levedyktighet på. Feltprosjekter kan være basert på alle, eller deler av ‘Coden’, som tilpasses etter lokale behov – og brukes som verktøy for å fremme forsoning og beskyttelse av hellige steder.

Implementering av ‘Coden’ kan ta ulike former, i henhold til behovene i ulike samfunn. Dette kan bestå av pedagogiske aktiviteter, opprettelse av databaser for registrering og systematisering, dokumentering, religiøse lederes felles fordømmelser av angrep på hellige steder, kontakt med mediene, og involvering av politiet og rettsvesenet for å sikre håndhevelse og riktig oppfølging.

‘Coden’ ble først implementert i et pilotprosjekt i Bosnia Herzegovina. Pilotprosjektets overordnede formål var å oppnå forbedret tillit og relasjoner på tvers av religiøse og etniske skillelinjer, mens en konkret målsetning var å forbedre beskyttelsen av hellige steder i Bosnia Herzegovina.

De sentrale elementene i dette pilotprosjektet var: opprettelse av den database hvor rapportering av angrep kunne bli registrert og systematisert, tilretteleggelse for at religiøse lederes i fellesskap kan besøke og gi felles offentlige fordømmelser av angrep og vandalisering av hellige steder. I tillegg ble nøkkelaktører som politi, media og kommuneadministrasjoner aktivt involvert og trukket inn i prosjektet.

Resultatene fra prosjektet kan du lese om her.

I 2012 startet et nytt felt-prosjekt opp i Israel og de palestinske områdene. Dette prosjektet har også opprettet en database som gir oversikt over angrep. Ulike opplæringsaktiviteter og konferanser hvor promotering av respekt for andres hellige steder har stått sentralt. Et nytt feltprosjekt for å implementere ‘Coden’ ble også startet opp i Indonesia tidligere i år, og et feltprosjekt vil lanseres i Nigeria senere i år. Det jobbes også med mulighetene for å starte opp prosjekter på Sri Lanka, i Bangladesh og India.

3. FN-resolusjon med utgangspunkt i ‘Coden’
I 2012 gikk prosjektet inn i en ny fase hvor vi begynte å utforske mulighetene for å få støtte hos noen nøkkelland til å utvikle en FN-resolusjon med utgangspunkt i ‘Coden’. Vårt mål er å få en slik resolusjon vedtatt i FNs sikkerhetsråd.

Resultater i prosjektet så langt
På de stedene hvor vi har gjennomført pilot-prosjekter har ‘Coden’ bidratt til å stimulere inter-religiøs kontakt på tvers av trossamfunn. ‘Codens’ mest sentrale formål er å fungere som et verktøy for å iverksette samarbeid og forsoning mellom etniske og religiøse samfunn. ‘Coden’ gir et solid grunnlag for å forbedre forholdet og samarbeidet mellom lokale aktører som arbeider for å beskytte hellige steder. Det langsiktige målet er imidlertid å institusjonalisere samarbeidet mellom religiøse ledere og overføre ansvaret til lokale og nasjonale institusjoner.

 

Gå tilbake til liste